I Storbritannia er 6. april starten på skatteåret. Og som pensjonert økonom har denne datoen mer enn en åndelig betydning for meg. Jeg husker forberedelsene med å begrense klientenes skattbare inntekter, i tillegg til å sikre at alle anliggender var på plass for det nye skatteåret. Det var en vedvarende prosess som pågikk gjennom hele året, og krevde felles innsats – forberedelse.
På samme måte vil timelig selvhjulpenhet kreve forberedelse, og er slett ingen engangsprosess. Kunne vi bare ha trent hardt en dag i året, og så glemt hele greia til neste år!
Slik kan det ikke være! Timelig selvhjulpenhet, evnen til å ta hånd om vår egen situasjon, vår familie og andre, utgjør et livsverk av arbeide. Det trengs hardt arbeide, bønn, studium og meditasjon. Det trengs besluttsomhet, og kanskje mest av alt tro og selvkontroll.
I denne artikkelen vil jeg drøfte personlig økonomi, ett aspekt ved selvhjulpenhet.
Vi er fortalt at “hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte.”[1] Tro oppstår når vi lytter til våre ledere, og stoler på deres inspirerte undervisning. Deres råd er for eksempel å unngå gjeld (eller komme seg ut av gjeld så raskt som mulig) ved å leve innenfor sine egne midler, og betale tiende og fasteoffer slik at Herren kan åpne himmelens sluser for oss.[2]
Jeg har hatt sittet i råd med mange medlemmer som har hatt økonomiske vanskeligheter. Det ligner litt på å få satt opp en diet-plan. I starten tar folk hardt i, men gir opp så fort at de ikke har fått gitt det en sjanse. Få har anvendt prinsippene som de har lært, lenge nok til at det kan virke. “Du har forkynt hårde ord til oss, mer enn vi er istand til å bære.”[3]
En klient fra et mindre selskap gjorde det meget bra, men sjefen kjøpte en BMW til 70 000 pund, mot mitt råd. Naboen hans hadde jo en! Jeg fortalte ham at han ganske snart ville ta bilen for gitt, og bli mye fattigere av den grunn. Snart etter ringte han meg.
“Du hadde rett, Chris,” sa han til meg, “det er bare et karosseri av metall, og nå kan vi ikke betale regningene våre denne måneden”.
Firmaet bukket under, og tragedien var at det ikke trengte å skje.
Vi prøver å opprettholde et glansbilde ved å kjøpe ting som vi tror vil påvirke andres oppfatning av oss! Jeg kaller det “kjøpe for å vise seg frem”. Stolthet, ego-trip, kall det hva du vil, kan få tragiske konsekvenser.
Se dette i kontrast til historien med “Slemme Nick” fra Portugal, som kom til England for å finne seg en jobb. Han var i 20-årsalderen, og gift. Jeg hjalp ham med å sikre hans første pantelån. Han arbeidet hardt, men ble av sine felles kjente betraktet som en lite generøs person, men andre ord: uvennlig. Han tok aldri kona si med ut, dro på ferie, eller kjøpte gaver. Han bare arbeidet og arbeidet og arbeidet.
I løpet av noen få år, var pantelånet hans nedbetalt, og han hadde spart nok penger til å reise tilbake til Portugal, bygge et hus til sin familie og to leiligheter som han leide ut. Det siste jeg hørte, var at Nick hadde startet opp enda et firma. “Slemme Nick” var ikke slem! Han hadde en visjon, han satte seg mål, og ofret for å sikre sin familie. Han kjøpte kun det han trengte. Det han ønsket seg, måtte vente.
Hva med oss? “Kjøper vi for å vise oss frem for andre?” Eller er vi tålmodige nok til å vente så vi ikke setter oss i gjeld, unntatt når det gjelder det aller vesentligste – muligens utdannelse, et hjem, og en beskjeden bil – og selv da, nedbetaler vi dem så snart vi kan. Vi skulle prioritere å betale tiende og fasteoffer. Jeg vitner for dere at Herrens velsignelser er reelle, og at vi vil bli rikelig velsignet hvis vi er lydige. Jeg vet dette av personlig erfaring.
Hvis vi har en fot i en verden av materielle ting som vi ikke har råd til, la oss så raskt som mulig trekke oss tilbake. Lån bør forbeholdes helt nødvendige ting, selv om sofaen kanskje kan trenge å bli byttet ut! Bestem deg for hva du vil ha, sett deg mål, og lag en plan for hva du ønsker deg ved hjelp av budsjettering. Be, og arbeid mot det. Dette er ingrediensene til suksess.
1) L&p 38:30
2) Malaki 3:10
3) 1 Nephi 16:1